Svaret er et helt tydelig nei. Vold, trusler og selvtekt mot enhver gruppe eller enkeltperson i samfunnet er fullstendig uakseptabelt.

At skeive samlivsformer regnes som haram i islamsk teologi, gir ingen – verken enkeltpersoner eller grupper – rett til å forfølge eller straffe andre. Dersom man skulle akseptert en slik logikk, måtte man også akseptert at ultrafascister hadde rett til å forfølge muslimer med begrunnelsen om at de ikke hører hjemme i Europa.

Dette er selve kjernen i et demokrati: Den samme samfunnskontrakten som gir oss som muslimer rett til å utøve vår religion uten frykt for forfølgelse, gir også alle andre – inkludert skeive – rett til å leve sine liv uten frykt for vold. Vi må derfor være krystallklare i vår avstandstaken fra enhver form for hat og vold utøvd av marginale kretser.

Teologisk finner vi sterk støtte for dette i Koranen. I Surah Ar-Ra’d (13:40) sier Gud:

«Enten Vi viser deg en del av straffen Vi har advart dem om, eller om Vi lar deg dø før det, er din plikt kun å formidle budskapet; oppgjøret tilhører Oss.»

Muslimers plikt er altså avgrenset til å formidle Guds budskap. Dommen og oppgjøret tilhører Gud alene, ikke Mennesket.

Dersom vi åpner døren for selvtekt, opphever vi samfunnsordenen. Hvis noen mener de har rett til å likvidere skeive, vil de neste mene de har rett til å skade dem som spiser svinekjøtt eller drikker alkohol. Til slutt ender vi opp med at ekstremistiske grupperinger angriper og sprenger moskeene til muslimer som tenker annerledes enn dem selv – en tragisk dynamikk vi har sett i land som Iran, Pakistan, Irak og Syria.

Det er derfor vår plikt å ta tydelig avstand fra og fordømme de marginale kreftene som prøver å gjøre islam til et verktøy for undertrykkelse og terror. De fjerner troen fra dens reelle budskap: å skape rettferdighet på jorden, og å oppdra oss til å bli mennesker med god moral som først og fremst retter på våre egne feil, framfor å diktere og kontrollere hvordan andre skal leve.