Hvis vi kort skal berøre krigene som pågår i forskjellige deler av verden;

Kriger har ingen vinnere. I disse krigene er de vi må støtte, uskyldige sivile, barn, kvinner og eldre, uavhengig av religion, språk og etnisitet. Både vårt islamske ståsted og vår norske etiske forståelse krever dette.

Vi kan ikke ofre landet vi lever i, og heller ikke dette samfunnet som vi selv er en del av og som våre fremtidige generasjoner vil være en del av, for interessene til et fremmed land eller et fremmed samfunn.

Ja, vi ønsker det beste for alle i verden. Men vi er ikke Gud (for all del), vi kan ikke løpe til unnsetning for alle, og vi har heller ikke midlene til å nå ut til alle.

I tillegg til å dele smerten til de undertrykte som lider og blir forfulgt på jorden i dag, og ved siden av den humanitære hjelpen vi kan gi dem, må vi akseptere vår nåværende virkelighet og forstå at vi ikke kan ofre vår egen fremtid for andres fremtid.

Vi er en del av det norske folket. Derfor må vi i internasjonale spørsmål prioritere interessene til det norske folket, som vi er en del av, og norske muslimer.