Når man nyter godt av demokratiets goder selv, skal man samtidig ta vare på og forsvare samme demokratiets friheter og goder for alle andre enn seg selv og. Blant annet religionsfrihet og ytringsfrihet.

For det er dette demokratiet som gir oss muslimer friheten og muligheten til å utøve vår religion, organisere oss som egne trossamfunn og ytre oss fritt om vår tro og synspunkter.

Det er helt innenfor at vi tror på at vår tro er eneste riktige. Men det betyr ikke at vi skal ty til å diktere hva andre skal tro på eller hvordan de skal leve. Det eneste vi kan gjøre er å fortelle og misjonere vår tro på en fredelig måte, samtidig utøve den eksemplarisk i dagliglivet vårt.

I kapittel Rad i Koranen, i vers 40 begjærer Gud;

Enten Vi(Allah) viser deg en del av straffen Vi har advart dem om, eller om Vi lar deg dø før det, er din plikt kun å formidle budskapet; oppgjøret tilhører Oss.

Altså vi bør være eksemplariske mennesker og eksemplariske muslimer i samfunnet. Det er nok for oss. Ingen grunn til å prøve å leke Gud og ende opp som avgudsdyrker selv tilslutt.